KULTURKUTT = NEGATIVE RINGVIRKNINGER

Kultur er mer enn opplevelser – det er infrastruktur, helse, verdiskaping og ytringsfrihet. Her finner du statistikk som belyser dagens situasjon for kulturfeltet, samt fakta, forskning og argumentasjon som forklarer hvorfor kulturen må styrkes, ikke kuttes.

I 2025 KUTTER 44% AV KOMMUNENE I KULTURBUDSJETTENE

Telemarksforsking presenterte rapporten «Kutt, kutt, kutt over hele linja» under Kulturytring Drammen juni 2025. Av totalt 357 kommuner svarte 256 (71 prosent).

Konklusjonen er klar. Etter mange år med oppgang, er kulturbudsjettene på vei ned i mange kommuner. 33 prosent av kommunene ventet lavere kulturbudsjett i 2025 enn året før, mens 11 prosent ventet et betydelig lavere kulturbudsjett. Totalt 44 prosent.

Totalt falt kulturutgiftene i kommunene i 2024 med 120 kroner per innbygger, sammenliknet med 2023. Andelen av totalbudsjettet falt fra 2,92 prosent til 2,78.

Det er forventet at det er biblioteker, kulturskoler og kunstformidling som vil rammes hardest av budsjettkuttene. 40 prosent av respondentene oppgir at det vil bli kutt i disse budsjettpostene.

Les mer: Last ned pdf «Telemarksforskning-Rapport-914-Kutt-kutt-kutt-over-hele-linja-Kommunal-kultursektor-2025»

HVORFOR SIER KULTUROPPRØRET STOPP KULTURKUTT

Kreativ næring skaper sosiale, kulturelle og estetiske verdier som har stor betydning for enkeltmennesker og for levendelokalsamfunni hele landet.
Kulturen har kraft til å påvirke folkehelsen, demokratiet og økonomien.
Kulturen er så viktig at den regnes som del av vår beredskap mot desinformasjon og autoritære strømninger.
Det er behov for et kultureltkunnskapsløfthos nasjonale og lokale myndigheter. Kultur må ses og anerkjennes som en økonomisk og sosial investering, ikke bare en kostnad. Kultur må inkluderes i politiske planer og strategier for å skape en bærekraftig utvikling.
For å sikre et sterkt og levende kulturfelt må vi ta vare på menneskene som jobber der, og sikre at de kan ha arbeid innen kunst og kultur som sin hovedinntektskilde.
Alle skal ha tilgang på kunst og kulturopplevelser, uavhengig av hvem de er og hvor de bor. Da trengs en offentlig satsing som sikrer lokal infrastruktur og et nøkternt prisnivå.

KUTUROPPRØRETS HOVEDBUDSKAP

KULTURKUTT = VERDISKAPNINGSKUTT

Kulturaktører og kulturinstitusjoner sikrer arbeidskraft og skaper arbeidsplasser. Kultur øker attraktiviteten i lokalsamfunn og for Norge som turistdestinasjon. Kulturen bidrar til en bærekraftig utvikling, og styrker verdiskapningen lokalt og nasjonalt.

KULTURKUTT = FOLKEHELSEKUTT

Kulturopplevelser gir innhold og mening i folks liv. Kulturen styrker samholdet mellom mennesker, og motvirker utenforskap. Kulturen øker livskvaliteten vår, og bidrar til at folks fysiske og mentale helse blir bedre. Kulturen styrker folkehelsen.

KULTURKUTT = DEMOKRATIKUTT

Kunst og kultur er utøvelse av ytringsfrihet, og gir rom for et mangfold av stemmer. Kunst og kultur skaper inkluderende møteplasser, bygger motstandskraft og gjør oss mer robuste mot påvirkning. Kunst og kultur former vår nasjonale identitet og styrker demokratiet.

FAKTA – KULTUREN STYRKER VERDISKAPINGEN I SAMFUNNET

Rundt 93 000 personer i Norge er sysselsatt i kulturell og kreativ næring. Kreativ næring utgjør om lag 2,9 prosent av samlet verdiskaping i Norge, og 3 prosent av alle sysselsatte.
I et globalt perspektiv utgjør kreativ næring om lag 6 prosent av den globale økonomien, og sysselsetter 20 millioner mennesker.
Kulturelle aktiviteter genererer økonomiske ringvirkninger lokalt ved å tiltrekke seg ekstern finansiering (dvs. kunder, sponsorer og tilskuddsgivere) og ved å benytte seg av lokale leverandører. Videre tiltrekker mange av de turister, som overnatter og benytter seg av andre tjenester lokalt, noe som genererer verdiskaping i andre virksomheter.
Kjøp av kulturell kompetanse i øvrig næringsliv ser ut til å ha en positiv sammenheng med innovasjonsaktiviteten.
Kulturkommuner har høyere boligpriser, noe som indikerer at stedet er attraktivt.
Det er funnet positiv sammenheng mellom hvor mye en kommune satser på kultur og utdanningsnivået hos innbyggerne.
Å delta i kreative aktiviteter bidrar til å redusere negativ atferd hos tenåringer, inkludert kriminell atferd og rusmisbruk.
De samfunnsøkonomiske kostnadene ved marginalisering og utenforskap er i følge en beregning fra Oslo Economics anslått til å være 73 milliarder kroner per år (Oslo Economics, 2021). I tillegg kommer velferdstap i form av dårlig helse og livskvalitet, kriminalitet og redusert demokratisk og sosial deltakelse.

FAKTA – KULTUREN STYRKER FOLKEHELSEN

Kultur og frivillighet er viktig for lykkenivået og livskvaliteten i et samfunn, og er trolig viktige faktorer til at de nordiske landene har høy livskvalitet
Kulturell deltakelse, som å spille instrumenter, danse eller synge, og/eller kulturelt engasjement, som å gå på kino, konserter, kunstutstillinger eller museer, reduserer risikoen for tidlig død.
Aktiviteter som musikk, dans, og visuell kunst fremmer fysisk og mentalt velvære, og kan redusere symptomer på depresjon, angst og stress.
Mennesker som bor i sosioøkonomisk utsatte områder har særlig stor nytte, i form av mentalt velvære, av å delta i kreative og kulturelle aktiviteter
Å delta i eller oppleve ulike former for kulturelle uttrykk kan ha en positiv effekt på behandlingen av både lettere og tyngre psykiske lidelser, så vel som somatiske lidelser.
Bruk av kultur som terapeutisk intervensjon er ofte billig, og har få, om noen, bivirkninger, hvilket gjør at dette kan være et kostnadseffektivt supplement til annen medisinsk behandling.
Kultur påvirker hjernen fysisk og kan bedre de kognitive evnene og både unge og eldre.
Både de kognitive effektene og kulturens bidrag til skaperglede, engasjement og utforskning gjør at det å bruke kulturelle uttrykk i barnehage og skole gir positive læringseffekter.
Å delta i kulturelle aktiviteter kan bidra til å redusere negativ atferd hos tenåringer, inkludert kriminell atferd og rusmisbruk.
Kultur spiller en rolle i å fremme sosial tilhørighet og integrering i samfunnet. Kulturell aktivitet styrker sosiale bånd og kan redusere følelser av isolasjon og fremmedgjøring.

FAKTA – KULTUREN STYRKER DEMOKRATIET

Det er en klar og positiv sammenheng mellom borgeres deltakelse i kulturelle aktiviteter og samfunnsengasjement
Det er en klar og positiv sammenheng mellom deltakelse i kulturaktiviteter og demokrati
Det er en klar og positiv sammenheng mellom deltakelse i kulturelle aktiviteter og sosial tilhørighet
Studie av unge voksne som var aktivt involvert i visuelle og scenekunstprogrammer på videregående skole, viser at disse hadde større sannsynlighet for å være frivillig, stemme, samt engasjere seg i skole- og nabolagspolitikk
Deltakelse i kunst- og kulturaktiviteter er sterkt korrelert med deltakelse i samfunnslivet, og den positive effekten gjelder også for personer med et lavt utdanningsnivå
Økt kulturell deltakelse er korrelert med økt sannsynlighet for å være frivillig, stemme i demokratiske valg, gi donasjoner, samt redusere hatkriminalitetshendelser
En godt opplyst befolkning, med god tilgang på kunnskap om og forankring i egen kulturell identitet, vil ha bedre muligheter til å ta gode valg for seg selv og sitt nærsamfunn i en krisetid.
En kultursektor som fungerer så normalt som mulig i krisetid vil være et viktig ledd i nasjonens totalberedskap og befolkningens evne til utholdenhet, opprettholdelse av mental helse og kampmoral.

KILDER

HVORDAN BRUKE DETTE

I kronikker og saksfremlegg
I møte med politikere og beslutningstakere
I utvikling av kommunenes egne kulturplaner
I medias belysning av kulturfeltet