#kulturopprøret

argumenter

Kulturkutt = Verdiskapningskutt
Kulturaktører og kulturinstitusjoner sikrer arbeidskraft og skaper arbeidsplasser. Kultur øker attraktiviteten i lokalsamfunn og for Norge som turistdestinasjon. Kulturen bidrar til en bærekraftig utvikling, og styrker verdiskapningen lokalt og nasjonalt.

Kulturkutt = Folkehelsekutt
Kulturopplevelser gir innhold og mening i folks liv. Kulturen styrker samholdet oss i mellom, og motvirker utenforskap. Kulturen øker livskvaliteten vår, og bidrar til at folks fysiske og mentale helse blir bedre. Kulturen styrker folkehelsen.

Kulturkutt = Demokratikutt
Kunst og kultur er utøvelse av ytringsfrihet, og gir rom for et mangfold av stemmer. Kunst og kultur skaper inkluderende møteplasser, bygger motstandskraft og gjør oss mer robuste mot påvirkning. Kunst og kultur former vår nasjonale identitet og styrker demokratiet.

Vi trenger et kulturopprør fordi:

  • Kreativ næring skaper sosiale, kulturelle og estetiske verdier som har stor betydning for enkeltmennesker og for levende lokalsamfunn i hele landet.
  • Kulturen har kraft til å påvirke folkehelsen, demokratiet og økonomien.
  • Kulturen er så viktig at den regnes som del av vår beredskap mot desinformasjon og autoritære strømninger. Likevel er det alt for ofte slik at det er kulturtilbudet som kuttes når budsjettene skal slankes. 
  • Det er behov for et kulturelt kunnskapsløft hos nasjonale og lokale myndigheter. Kultur må ses og anerkjennes som en økonomisk og sosial investering, ikke bare en kostnad. Kultur må inkluderes i politiske planer og strategier for å skape en bærekraftig utvikling. 
  • For å sikre et sterkt og levende kulturfelt må vi ta vare på menneskene som jobber der, og sikre at de kan ha arbeid innen kunst og kultur som sin hovedinntektskilde.
  • Alle skal ha tilgang på kunst og kulturopplevelser, uavhengig av hvem de er og hvor de bor. Da trengs en offentlig satsing som sikrer lokal infrastruktur og et nøkternt prisnivå.

Gode
grunner

KULTUREN STYRKER VERDISKAPINGEN

Kulturaktører og kulturinstitusjoner sikrer arbeidskraft og skaper arbeidsplasser. Kultur øker attraktiviteten i lokalsamfunn og for Norge som turistdestinasjon. Kulturen bidrar til en bærekraftig utviklingen, og styrker verdiskapning lokalt og nasjonalt.

  • ​Rundt 93 000 personer i Norge er sysselsatt i kulturell og kreativ næring. Kreativ næring utgjør om lag 2,9 prosent av samlet verdiskaping i Norge, og 3 prosent av alle sysselsatte.
  • I et globalt perspektiv utgjør kreativ næring om lag 6 prosent av den globale økonomien, og sysselsetter 20 millioner mennesker.​
  • Kulturelle aktiviteter genererer økonomiske ringvirkninger lokalt ved å tiltrekke seg ekstern finansiering (dvs. kunder, sponsorer og tilskuddsgivere) og ved å benytte seg av lokale leverandører. Videre tiltrekker mange av de turister, som overnatter og benytter seg av andre tjenester lokalt, noe som genererer verdiskaping i andre virksomheter.
  • Kjøp av kulturell kompetanse i øvrig næringsliv ser ut til å ha en positiv sammenheng med innovasjonsaktiviteten.​
  • Kulturkommuner har høyere boligpriser, noe som indikerer at stedet er attraktivt​.
  • Det er funnet positiv sammenheng mellom hvor mye en kommune satser på kultur og utdanningsnivået hos innbyggerne​.
  • Å delta i kreative aktiviteter bidrar til å redusere negativ atferd hos tenåringer, inkludert kriminell atferd og rusmisbruk​.
  • De samfunnsøkonomiske kostnadene ved marginalisering og utenforskap er i følge en beregning fra Oslo Economics anslått til å være 73 milliarder kroner per år (Oslo Economics, 2021). I tillegg kommer velferdstap i form av dårlig helse og livskvalitet, kriminalitet og redusert demokratisk og sosial deltakelse.

KULTUREN STYRKER FOLKEHELSEN

Kulturopplevelser gir innhold og mening i folks liv. Kulturen styrker samholdet oss i mellom, og motvirker utenforskap. Kulturen øker livskvaliteten vår, og bidrar til at folks fysiske og mentale helse blir bedre. Kulturen styrker folkehelsen.

  • Kultur og frivillighet er viktig for lykkenivået og livskvaliteten i et samfunn, og er trolig viktige faktorer til at de nordiske landene har høy livskvalitet​
  • Kulturell deltakelse, som å spille instrumenter, danse eller synge, og/eller kulturelt engasjement, som å gå på kino, konserter, kunstutstillinger eller museer, reduserer risikoen for tidlig død.​
  • Aktiviteter som musikk, dans, og visuell kunst fremmer fysisk og mental velvære, og kan redusere symptomer på depresjon, angst og stress.​
  • Mennesker som bor i sosioøkonomisk utsatte områder har særlig stor nytte, i form av mentalt velvære, av å delta i kreative og kulturelle aktiviteter​
  • Å delta i eller oppleve ulike former for kulturelle uttrykk kan ha en positiv effekt på behandlingen av både lettere og tyngre psykiske lidelser, så vel som somatiske lidelser.​
  • Bruk av kultur som terapeutisk intervensjon er ofte billig, og har få, om noen, bivirkninger, hvilket gjør at dette kan være et kostnadseffektivt supplement til annen medisinsk behandling.​
  • Kultur påvirker hjernen fysisk og kan bedre de kognitive evnene og både unge og eldre. ​
  • Både de kognitive effektene og kulturens bidrag til skaperglede, engasjement og utforskning gjør at det å bruke kulturelle uttrykk i barnehage og skole gir positive læringseffekter.​
  • Å delta i kulturelle aktiviteter kan bidra til å redusere negativ atferd hos tenåringer, inkludert kriminell atferd og rusmisbruk.​
  • Kultur spiller en rolle i å fremme sosial tilhørighet og integrering i samfunnet. Kulturell aktivitet styrker sosiale bånd og kan redusere følelser av isolasjon og fremmedgjøring.

KULTUREN STYRKER DEMOKRATIET

Kunst og kultur er utøvelse av ytringsfrihet, og gir rom for et mangfold av stemmer. Kunst og kultur skaper inkluderende møteplasser, bygger motstandskraft og gjør oss robuste mot påvirkning. Kunst og kultur former vår nasjonale identitet og styrker demokratiet.

  • Det er en klar og positiv sammenheng mellom borgeres deltakelse i kulturelle aktiviteter og samfunnsengasjement​
  • Det er en klar og positiv sammenheng mellom deltakelse i kulturaktiviteter og demokrati​
  • Det er en klar og positiv sammenheng mellom deltakelse i kulturelle aktiviteter og sosial tilhørighet​
  • Studie av unge voksne som var aktivt involvert i visuelle og scenekunstprogrammer på videregående skole, viser at disse hadde større sannsynlighet for å være frivillig, stemme, samt engasjere seg i skole- og nabolagspolitikk​
  • Deltakelse i kunst- og kulturaktiviteter er sterkt korrelert med deltakelse i samfunnslivet, og den positive effekten gjelder også for personer med et lavt utdanningsnivå​
  • Økt kulturell deltakelse er korrelert med økt sannsynlighet for å være frivillig, stemme i demokratiske valg, gi donasjoner, samt redusere hatkriminalitetshendelser​
  • En godt opplyst befolkning, med god tilgang på kunnskap om og forankring i egen kulturell identitet, vil ha bedre muligheter til å ta gode valg for seg selv og sitt nærsamfunn i en krisetid.​
  • En kultursektor som fungerer så normalt som mulig i krisetid vil være et viktig ledd i nasjonens totalberedskap og befolkningens evne til utholdenhet, opprettholdelse av mental helse og kampmoral.